Hvorfor har vi fordommer?

Hvorfor har vi fordommer?

Hvorfor vi har fordommer er ikke et lett spørsmål å besvare. Det er vel ikke egentlig noen som har noe endelig fasitsvar, men flere psykologer har teorier om hvorfor vi har og utvikler fordommer. Det er også endel kognitive prosesser som er involvert i fordomsfull tenkning (som f.eks at man syns medlemmene av en utgruppe er mye likere hverandre enn medlemmene i ens egen gruppe, osv.), men disse skal ikke diskuteres her, da jeg mener disse er mindre viktig i utviklingen av fordommer. Vi skal her se på et par teorier innad retningen individuelle forskjeller, og noe kritikk av disse teoriene generelt. Men aller først, en definisjon av begrepet fordom.

Fordom = En holdning delt av flere

Fordom kan defineres som en holdning delt av flere personer (som regel negativ), siktet mot en sosial utgruppe, og da altså mot medlemmene i den spesifikke utgruppen, kun på basis av deres medlemskap i den gruppen. Noen av de mest skadelige fordommene vi har, er basert på folks rase, etnisitet, religion, alder, kjønn, seksuell orientering, og psykisk og fysisk helse.

Autoritær personlighet

Siden fordommer er veldig skadelig for de det går ut over, er det viktig å vite hvordan de oppstår. Dette kan være svært vanskelig. Enkelte psykologer mener fordommene oppstår i individet under oppveksten. En teori her er autoritær personlighet. Den går ut på at barn som vokser opp under strengt disiplinerte forhold, vil utvikle et elsk-hat-forhold til sine foreldre, noe som kan forårsake uutholdelig stress for barnet. Stresset takles ved at foreldre og alle autoritetsfigurer idealiseres, og de vil sende hatet sitt til andre, svakere personer. Dette fører til et dyptsittende personlighetssyndrom som vil følge personen gjennom hele hans liv, og begrense de sosiale relasjonene. Dette predisponerer altså folk til fordomsfull tenkning.

Sosial dominansteori

En nyere teori innenfor retningen individuelle forskjeller er sosial dominansteori. Den sier at mennesker som føler at deres gruppe er mer dominerende og bedre enn utgrupper, har en høy sosial dominans-retning som oppmuntrer dem til å akseptere myter som lovliggjør hierarki og diskriminering. Disse folkene har større sjanse til å bli fordomsfulle enn folk som har en lav sosial dominans-orientering. 

Intergruppeatferd

Kritikere av disse teoriene kommer med bevis på at personlighet faktisk er en dårlig prediktor på fordomsfullhet, og at mentaliteten i inngrupperelasjoner gir en bedre indikasjon. Generelt sett tror de fleste sosialpsykologer nå at fordommer er en del av en intergruppeatferd, og må derfor bli forstått som en del av en teori om intergruppeatferd. Selv om fordommer, stereotyper og diskriminasjon er uttrykt av individer, er de hovedsakelig et intergruppefenomen. 

Ukomplett konklusjon

Vi kan altså si at individer blir fordomsfullt behandlet fordi de er del av grupper som har utviklet visse relasjoner til andre grupper, hvor de har ulik status og ulike fordeler, noe som ofte blir grobunn for konflikter og hat.